Idag er det 9år siden min kjære far døde.. Jeg sitter her å prøver å huske hva jeg gjorde på denne tiden akkurat på denne dagen.. Men det er som ett stort svart hull..
Eneste jeg husker er at mamma vekket meg rundt 5 på morran å fortalte at sykehuset hadde ringt å sagt vi måtte komme… Å at vi tok taxi nedover.. Mamma brukte klokka si som pant fordi vi ikke hadde penger.. Jeg husker vi gikk oppover gangen på avdelingen han lå.. Vi ble satt inne på ett rom.. Ventetiden var grusom… Vi fikk ingen beskjed om hva som hadde skjedd.. Ingen fortalte oss noe.. Til det kom en eller to leger inn i rommet.. Han ene satt å fortalte masse greier.. At han VAR ting og tang.. Og blodsukkeret hadde steget mye iløpet av natten.. Ingen medisiner hadde hjulpet.. Vi skjønte ingenting.. Mamma gråt og spurte heller om han ikke kunne fortelle om han var død.. Legen sa han trodde vi visste det.. Men det gjorde vi ikke… Verden raste sammen… Hjertet hadde stoppet.. Det tålte ikke mer.. Etter det blir alt uklart… Neste jeg husker er at jeg ringer storebror min i Sarpsborg, å han sa han skulle pakke å komme oppover med en gang… Jeg ringte en kompis som heter Marius… Så blir det tomrom… Neste jeg husker er at eldstebror kommer på besøk, å han vet ingenting, å mamma forteller det på kjøkkenet… Han knekker sammen…
Jeg vet jeg hørte mye på en bestemt sang etterpå… Saybia – The Second You Sleep… Det er en fin sang…
Idag er det 9år siden .. Tiden har gått ufattelig fort… Jeg savner deg uendelig mye Pappa.. Drømmer mye om deg..
Tenker masse på deg… Savner å bli oppringt av deg eller ringe deg å høre «Hei vennen!»…
Ett dikt:
I knew you were hurting although you wouldn’t cry,
And could see you were suffering, see the pain in your eye
I wanted to comfort you, to hold you, be with you that day,
You looked so helpless and frail while in bed you did lay.
I watched as you shivered from a new pain,
And wondered how I might have handled the same.
I wanted to scream, to shout, and to yell,
You said you were fine although your skin was so pale.
I knew in my heart your time was near end,
And wished I could take you, your body to mend.
I knew that soon God would be your closest friend,
You told me many times that’s how it would end.
I stood there watching as each breath came slow,
And fought to find courage, my emotions were low.
I promised you when the time came that I’d not cry,
You never saw my eyes wet, always they were dry.
I held your hand as I silently said goodbye,
And knew in my heart that soon you would die.
I stroked your forehead and said how I loved you,
You nodded and smiled and I knew that you knew.
I no longer care, my tears I can’t hide,
And as I stood there waiting for death by your side.
I knew then that God was your closest friend,
You had told me many times that’s how it would end.
Mjiaow's verden 